innfallinn
adj
hann er innfallinn, hún er innfallin, það er innfallið; innfallinn - innfallnari - innfallnastur
|
|
uttale | | bøying | | inn-fallinn | | (kinnar, varir) | | innsokken, innfallen | | hún var alveg tannlaus með innfallnar kinnar | |
| ho var heilt tannlaus og hadde innsokne kinn |
|
|