vesæll
adj
hann er vesæll, hún er vesæl, það er vesælt; vesæll - vesælli - vesælastur
|
|
uttale | | bøying | | stakkarsleg, ynkeleg, skrøpeleg, stusseleg, vesal | | hann fæddist fyrir tímann og var ósköp vesæll | |
| han blei født før tida og var svært vesal |
| | húsið var ekkert annað en vesælt hreysi | |
| huset var ikkje anna enn skrøpeleg rukl |
|
|