PÓLSKA orðabókin
Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræðum
veldu orðabók:
uppgjöf no kvk
 
framburður
 beyging
 upp-gjöf
 1
 
 (það að gefast upp)
 overgivelse, kapitulasjon
 resignasjon, oppgitthet
 styrjöldinni lauk með uppgjöf sjóhersins
 
 krigen sluttet med at marinen overga seg
 það var uppgjöf í svip hennar
 
 hun hadde et oppgitt uttrykk i ansiktet
 2
 
 (í boltaleik)
 sørv, serve
 3
 
 lögfræði
 (sakaruppgjöf)
 benådning, ettergivelse eller nedsettelse av straff
 maðurinn fékk uppgjöf sakar
 
 mannen ble benådet, mannen fikk ettergitt straffen
© Stofnun Árna Magnússonar í íslenskum fræðum, Árnagarði við Suðurgötu, 101 Reykjavík