glansa
vb.
ég glansa, við glönsum; hann glansaði; hann hefur glansað
|
| |
udtale | | | bøjning | | | 1 | | |
| | (gljá) | | | skinne, stråle, funkle | | | hár hennar glansaði í sólinni | | |
| | hendes hår funklede i solen |
| | | ég burstaði skóna þar til þeir glönsuðu | | |
| | jeg børstede skoene, til de skinnede |
|
| | | 2 | | |
| | (standa sig vel) | | | brillere; | | | glimre | | | söngkonan glansaði á tónleikunum | | |
| | sangerinden brillerede til koncerten |
|
| | | glansandi, adj |
|