strekkja
vb.
ég strekki, hann strekkir; hann strekkti; hann hefur strekkt
|
| |
udtale | | | bøjning | | | objekt: akkusativ | | | strække; | | | trække, spænde (ud) | | | hann strekkti bílbeltið utan um ístruna á sér | | |
| | han spændte sikkerhedsselen hen over sin vom |
| | | strekkið á plastinu yfir matjurtunum | | |
| | spænd folien over grøntsagerne |
| | | strekkjast, v | | | strekktur, adj |
|