vandur
adj.
hann er vandur, hún er vönd, það er vant; vandur - vandari - vandastur
|
|
udtale | | bøjning | | vera vandur að virðingu sinni | |
| være samvittighedsfuld | | være ærekær |
| | vera ekki vandur að meðölum | |
| ikke sky nogen midler |
| | eiga úr vöndu að ráða | |
|
udtale af frasen | | være rådvild, ikke være i stand til at træffe et valg |
| | vant, adj/adv |
|