innfallinn
adj.
hann er innfallinn, hún er innfallin, það er innfallið; innfallinn - innfallnari - innfallnastur
|
|
udtale | | bøjning | | inn-fallinn | | (kinnar, varir) | | indfalden | | hún var alveg tannlaus með innfallnar kinnar | |
| hun havde ingen tænder, og hendes kinder var indfaldne |
|
|