leyfast
vb.
hann leyfist; hann leyfðist; hann hefur leyfst
|
|
udtale | | bøjning | | mediopassiv | | subjekt: dativ | | måtte, have lov til | | henni leyfðist að gera allt sem henni sýndist | |
| hun havde lov til at gøre hvad der passede hende |
| | var þetta brandari, ef mér leyfist að spyrja? | |
| var det en joke, om jeg må have lov at spørge? |
| | leyfa, v |
|