leyfast
vb.
hann leyfist; hann leyfðist; hann hefur leyfst
|
| |
udtale | | | bøjning | | | mediopassiv | | | subjekt: dativ | | | måtte, have lov til | | | henni leyfðist að gera allt sem henni sýndist | | |
| | hun havde lov til at gøre hvad der passede hende |
| | | var þetta brandari, ef mér leyfist að spyrja? | | |
| | var det en joke, om jeg må have lov at spørge? |
| | | leyfa, v |
|