afskiptur
adj.
hann er afskiptur, hún er afskipt, það er afskipt; afskiptur - afskiptari - afskiptastur
|
|
udtale | | bøjning | | af-skiptur | | ignoreret, overset, negligeret, tilsidesat, forsømt, forfordelt | | honum fannst hann afskiptur í skólanum | |
| han følte sig overset i skolen |
| | mál fatlaðra hafa verið afskipt í sveitarfélaginu | |
| kommunen har forsømt de handicappedes interesser |
|
|