mannglöggur
adj.
hann er mannglöggur, hún er mannglögg, það er mannglöggt; mannglöggur - manngleggri - manngleggstur
|
|
udtale | | bøjning | | mann-glöggur | | som er god til at huske ansigter, som har let ved at genkende folk | | það er kostur ef kennarinn er mannglöggur | |
| det er en fordel, hvis læreren er god til at huske ansigter |
|
|