orsaka
vb.
ég orsaka, við orsökum; hann orsakaði; hann hefur orsakað
|
|
udtale | | bøjning | | or-saka | | objekt: akkusativ | | forårsage, foranledige, bevirke, være årsag til | | tvær djúpar lægðir orsökuðu óveðrið | |
| uvejret var forårsaget af to dybe lavtryk |
| | áhyggjur geta orsakað magasár | |
| bekymringer kan føre til mavesår |
| | orsakast, v |
|