skapfelldur
adj.
hann er skapfelldur, hún er skapfelld, það er skapfellt; skapfelldur - skapfelldari - skapfelldastur
|
|
udtale | | bøjning | | skap-felldur | | populær, vellidt (om person) | | <honum> er <eitthvað> skapfellt | |
| <han> bryder sig om <noget>, <noget> er efter <hans> hoved | | honum var ekki skapfellt að láta þagga niður í sér | |
| han brød sig ikke om at blive dysset ned |
|
|
|