skapfelldur
adj.
hann er skapfelldur, hún er skapfelld, það er skapfellt; skapfelldur - skapfelldari - skapfelldastur
|
| |
udtale | | | bøjning | | | skap-felldur | | | populær, vellidt (om person) | | | <honum> er <eitthvað> skapfellt | | |
| | <han> bryder sig om <noget>, <noget> er efter <hans> hoved | | | honum var ekki skapfellt að láta þagga niður í sér | | |
| | han brød sig ikke om at blive dysset ned |
|
|
|