skemmdur
adj.
hann er skemmdur, hún er skemmd, það er skemmt; skemmdur - skemmdari - skemmdastur
|
| |
udtale | | | bøjning | | | præteritum participium | | | ødelagt; | | | beskadiget; | | | fordærvet | | | hann er með mikið skemmdar tennur | | |
| | han har meget dårlige tænder |
| | | enginn vill borða skemmdan mat | | |
| | ingen ønsker at spise fordærvet mad |
| | | bíllinn er mikið skemmdur eftir áreksturinn | | |
| | bilen er stærkt beskadiget efter sammenstødet |
| | | skemma, v | | | skemmast, v |
|