steikja
vb.
ég steiki, hann steikir; hann steikti; hann hefur steikt
|
| |
udtale | | | bøjning | | | objekt: akkusativ | | | stege; | | | spejle | | | hún steikti fjóra hamborgara | | |
| | hun stegte fire burgere |
| | | hann steikir sér alltaf egg á morgnana | | |
| | han spejler altid et æg om morgenen, han spiser altid spejlæg om morgenen |
| | | steikjast, v | | | steiktur, adj | | | steikjandi, adj |
|