steindauður
adj.
hann er steindauður, hún er steindauð, það er steindautt
|
|
udtale | | bøjning | | stein-dauður | | 1 | |
| (dauður) | | stendød | | fuglinn datt steindauður niður í grasið | |
| fuglen faldt stendød ned på græsset |
|
| | 2 | |
| (líflaus) | | stendød, fuldstændig(t) død, søvnig | | útvarpið virðist vera steindautt | |
| radioen ser ud til at være fuldstændig(t) død |
| | einn af þessum steindauðu sunnudögum | |
| en af disse søvnige søndage |
|
|
|