áfastur
adj.
hann er áfastur, hún er áföst, það er áfast; áfastur - áfastari - áfastastur
|
| |
udtale | | | bøjning | | | á-fastur | | | som sidder fast på noget, er klistret på noget eller er bygget sammen med noget | | | bílskúrinn er áfastur við húsið | | |
| | garagen støder op til huset, garagen er bygget sammen med huset |
| | | allar bækur safnsins hafa áfastan límmiða | | |
| | alle bibliotekets bøger er forsynet med en etiket, alle bibliotekets bøger har en etiket påklistret |
|
|