stöðvast
vb.
hann stöðvast, við stöðvumst; hann stöðvaðist; hann hefur stöðvast
|
| |
udtale | | | bøjning | | | mediopassiv | | | stoppe, standse, holde | | | bíllinn stöðvaðist fyrir framan húsið | | |
| | bilen stoppede foran huset; | | | bilen gik i stå foran huset |
| | | vélarnar í salnum stöðvuðust | | |
| | maskinerne i salen stoppede | | | maskinerne i salen blev lukket ned | | | maskinerne i salen blev slukket |
| | | stöðva, v |
|