sveipa
vb.
ég sveipa, við sveipum; hann sveipaði; hann hefur sveipað
|
|
udtale | | bøjning | | objekt: akkusativ (+ dativ) | | svøbe, vikle om, omvikle | | hún sveipaði sig stóru sjali | |
| hun svøbte sig ind i et stort sjal |
| | hann sveipar handklæði utan um sig | |
| han vikler et håndklæde om livet |
| | sveipast, v |
|