töfra
vb.
ég töfra, við töfrum; hann töfraði; hann hefur töfrað
|
| |
udtale | | | bøjning | | | objekt: akkusativ | | | 1 | | |
| | (galdra) | | | forhekse, fortrylle; | | | lokke | | | álfkonan töfraði hann til sín í klettinn | | |
| | elverpigen lokkede ham ind i klippen |
|
| | | 2 | | |
| | (heilla) | | | fortrylle, bjergtage | | | náttúrufegurðin töfrar flesta sem koma í eyjarnar | | |
| | alle der besøger øerne, bliver fortryllet af den smukke natur |
|
| | | töfrandi, adj |
|