utangátta
adj.
hann er utangátta, hún er utangátta, það er utangátta
|
|
udtale | | bøjning | | utan-gátta | | 1 | |
| (utan við e-ð) | | udelukket, isoleret, som står uden for (noget) | | ég var algerlega utangátta í félagslífi skólans | |
| jeg var aldrig med i skolens sociale aktiviteter |
|
| | 2 | |
| (utan við sig) | | ved siden af sig selv | | hún var hálf utangátta eftir þessi óvæntu tíðindi | |
| hun var lidt ved siden af sig selv efter at have fået den overraskende besked |
|
|
|