vankunnandi
adj.
hann er vankunnandi, hún er vankunnandi, það er vankunnandi
|
| |
udtale | | | bøjning | | | van-kunnandi | | | uindviet, som ikke er inde i sagen, ikke informeret, ikke orienteret; | | | ukyndig | | | ég er vankunnandi um málið og segi því sem minnst | | |
| | jeg er ikke inde i sagen og vil derfor ikke udtale mig |
|
|