ávinna
vb.
ég ávinn, hann ávinnur; hann ávann, við áunnum; hann hefur áunnið
|
|
udtale | | bøjning | | á-vinna | | objekt: dativ + akkusativ | | vinde, gøre sig fortjent til (noget); | | optjene | | hann hefur áunnið sér full eftirlaunaréttindi | |
| han har optjent fulde pensionsrettigheder |
| | hún ávann sér þakklæti foreldra sinna | |
| hun gjorde sig fortjent til sine forældres taknemlighed |
| | ávinnast, v | | áunninn, adj |
|