banka
vb.
ég banka, við bönkum; hann bankaði; hann hefur bankað
|
|
udtale | | bøjning | | 1 | |
| banke | | hver bankar svona á hurðina? | |
| hvem er det der banker sådan på døren? |
| | þær bönkuðu og gengu inn í herbergið | |
| de bankede på og gik ind i værelset |
| | banka upp á hjá <honum> | |
| besøge <ham>, kigge forbi hos <ham> |
|
| | 2 | |
| banke, slå, tjatte | | hún bankaði laust í öxlina á honum | |
| hun slog ham let på skulderen |
|
|
|