storma
vb.
ég storma, við stormum; hann stormaði; hann hefur stormað
|
| |
udtale | | | bøjning | | | storme, fare, styrte af sted, suse | | | hann stormaði inn á lögreglustöðina | | |
| | han kom stormende ind på politistationen |
| | | hún stormaði yfir götuna án þess að líta til hægri eða vinstri | | |
| | hun for over gaden uden at kigge hverken til højre eller venstre |
|
|