einkennast
v
hann einkennist; hann einkenndist; hann hefur einkennst
|
|
uttale | | bøying | | ein-kennast | | mediopassiv | | kjennetegnes, karakteriseres, preges, bære preg av | | ljóð hans einkennast af einlægni | |
| diktene hans kjennetegnes av oppriktighet |
| | afstaða hennar einkenndist af tortryggni | |
| innstillingen hennes preges av skepsis |
| | miðbærinn einkennist af litlum kaffihúsum | |
| sentrum er kjennetegnet av små kafeer |
| | einkenna, v | | einkennandi, adj |
|