fallbeygja
v
ég fallbeygi, hann fallbeygir; hann fallbeygði; hann hefur fallbeygt
|
|
uttale | | bøying | | fall-beygja | | språkvitskap | | objekt: akkusativ | | deklinere (bøje et substantiv, adjektiv eller pronomen, typisk i køn, tal og kasus) | | bøye i kasus | | bøya i kasus | | deklinera | | böja (i kasus) | | fallbenda, benda í føllum | | taivuttaa sijoissa |
|