kenna
v
ég kenni, hann kennir; hann kenndi; hann hefur kennt
|
| |
uttale | | | bøying | | | 1 | | |
| | (fræða) | | | objekt: (dativ +) akkusativ | | | lære (nogen noget), undervise | | | undervise, lære, formidle kunnskap | | | undervisa, læra, formidla kunnskap | | | lära (någon något); | | | undervisa (hún kennir grunnskólanemendum ensku: hon undervisar elever i grundskolan i engelska) | | | lära ut | | | læra, undirvísa | | | opettaa | | | hún kenndi mér frönsku | | |
| | hun lærte mig fransk; | | | hun underviste mig i fransk | | | hun underviste meg i fransk; | | | hun lærte meg fransk | | | ho underviste meg i fransk; | | | ho lærte meg fransk | | | hon lärde mig franska (og nú kann ég frönsku); | | | hon undervisade mig i franska (í menntaskóla) | | | hon lærdi meg franskt, hon undirvísti mær í fronskum | | | hän opetti minulle ranskaa |
| | | hún kennir stærðfræði við háskólann | | |
| | hun underviser i matematik på universitetet | | | hun underviser i matematikk på universitetet | | | ho underviser i matematikk på universitetet | | | hon undervisar i matematik vid universitetet | | | hon undirvísir í støddfrøði í skúlanum | | | hän opettaa yliopistossa matematiikkaa |
| | | hún kenndi drengnum að lesa | | |
| | hun lærte drengen at læse | | | hun lærte gutten å lese | | | ho lærte guten å lesa | | | hon lärde pojken att läsa | | | hon lærdi drongin at lesa | | | hän opetti pojan lukemaan |
| | | tónsmíðar eru kenndar við listaháskólann | | |
| | der undervises i musikkomposition på konservatoriet | | | det undervises i komposisjon på konservatoriet | | | det blir undervist i komposisjon på konservatoriet | | | man lär ut musikkomposition vid musikhögskolan | | | det undervisas i musikkomposition vid konsthögskolan | | | á listaháskúlanum verður undirvíst í tónasmíð | | | säveltämistä opetetaan taidekorkeakoulussa |
|
| | | 2 | | |
| | (þekkja) | | | gammalt | | | objekt: akkusativ | | | genkende | | | gjenkjenne | | | kjenna att | | | känna igen (neutralt) | | | känna | | | kenna aftur | | | tuntea, tunnistaa | | | ég kenndi þennan málróm | | |
| | jeg kunne genkende stemmen | | | jeg gjenkjente den stemmen | | | eg kjende att den stemma | | | jag kände igen den rösten | | | eg kendi hasa røddina aftur | | | tunnistin tuon äänen |
|
| | | 3 | | |
| | (um tilfinningu) | | | objekt: genitiv | | | mærke, føle | | | kjenne, merke, føle | | | kjenna, merka, føla | | | förnimma | | | känna (med känselsinnet) | | | kenna, føla | | | tuntea | | | hún kenndi mikils sársauka í öxlinni | | |
| | hun følte en voldsom smerte i skulderen | | | hun fikk en voldsom smerte i skulderen | | | ho fekk ei ofseleg smerte i skuldra | | | hon kände en stark smärta i axeln | | | hon føldi sterka pínu í økslini | | | hän tunsi olkapäässään valtavaa kipua |
| | | kenna í brjósti um <hana> | | |
| | have ondt af <hende> | | | synes synd på <henne> | | | synast synd på <henne> | | | tycka synd om <henne> | | | taka synd í <henni> | | | sääliä häntä |
| | | kenna sér einskis meins | | |
| | være uskadt | | | være uskadd | | | vera uskadd | | | vara oskadd | | | vera óskaddur | | | olla vahingoittumaton | | | við kenndum okkur einskis meins eftir áreksturinn | | |
| | vi kom oss uskadd fra kollisjonen | | | me kom oss uskadde frå kollisjonen | | | vi klarade oss helt oskadda från kollissionen | | | vi kände inte av någonting efter kollissionen | | | vit komu óskadd frá samanbrestinum | | | emme olleet satuttaneet itseämme kolarissa |
|
| | | það kennir <sorgar> í <rödd hennar> | | |
| | der er en snert af <tristesse> i <hendes stemme>, man kan ane <sorgen> i <hendes stemme> | | | det er en antydning til <sorg> i <stemmen hennes> | | | det er eit snev av <sorg> i <røysta hennar> | | | det finns ett drag av <sorg> i <hennes röst> | | | tað er ein feril av <sorg> í <røddini hjá henni> | | | <hänen äänensä> huokuu <surua> | | | það kenndi mikils ótta í fasi hans | | |
| | rædslen lyste ud af ham | | | redselen lyste av ham | | | redselen lyste av han | | | han utstrålade stark rädsla | | | ræðslan lýsti av honum | | | hänen olemuksensa huokui pelkoa |
|
|
| | | 4 | | |
| | (ásaka) | | | skylde | | | skulda | | | skylla | | | skylda | | | syyttää | | | kenna <honum> um <þetta> | | |
| | objekt: dativ | | | skyde skylden på <ham> for <det her>, give <ham> skylden for <det her> | | | gi <ham> skylden for <det> | | | gje <han> skulda for <det> | | | ge <honom> skulden för <det här> | | | skylla <det> på honom | | | geva <honum> skyldina fyri <hetta> | | | syyttää <häntä> <siitä> | | | ég kenni ríkisstjórninni um ástandið í efnahagslífinu | | |
| | jeg giver regeringen skylden for landets økonomiske uføre | | | jeg gir regjeringen skylden for den økonomiske stoda | | | eg gjer regjeringa skulda for den økonomiske stoda | | | jag ger regeringen skulden för det ekonomiska läget i landet | | | eg gevi ríkisstjórnini skyldina fyri fíggjarstøðuna í landinum | | | syytän hallitusta maan taloudellista tilanteesta |
|
| | | <þetta> er <honum> að kenna | | |
| | <det> er <hans> skyld | | | <det> er <hans> feil | | | <det> er <hans> feil | | | <detta> är <hans> fel | | | <hetta> er <honum> at takka | | | <tämä> on <hänen> syytään | | | það er þér að kenna að við komum of seint | | |
| | det er din skyld at vi kommer/kom for sent | | | det er din skyld at vi kommer/kom for sent | | | det er di skuld at me kjem/kom for seint | | | det är ditt fel att vi kom för sent | | | tað er tær at takka, at vit komu ov seint | | | on sinun syytäsi, että myöhästyimme |
| | | þetta er allt mér að kenna | | |
| | det er min skyld det hele, det er alt sammen min skyld | | | alt dette er min feil | | | alt dette er min feil | | | alltihop är mitt fel | | | hetta er alt mær at takka | | | tämä kaikki on minun syytäni |
|
| | | geta sjálfum sér um kennt | | |
| | bebrejde sig selv, kun at have sig selv at takke | | | skylde på seg selv | | | ha seg selv å takke | | | skulda på seg sjølv | | | ha seg sjølv å takka | | | få skylla sig själv | | | ha sig själv att skylla | | | hava sær sjálvum at takka | | | voida syyttää itseään | | | hún gat sjálfri sér um kennt að hafa misst af tækifærinu | | |
| | det var hendes egen skyld at hun gik glip af chancen, hun havde kun sig selv at takke for at have misset chancen | | | hun hadde seg selv å takke for å ha gått glipp av sjansen | | | ho hadde seg sjølv å takka for å ha gått glipp av sjansen | | | hon fick skylla sig själv som missade chansen | | | hon hevði sær sjálvum at takka, at møguleikin glapp henni úr hendi | | | hän saattoi vain syyttää itseään siitä, että antoi tilaisuuden mennä ohi |
|
|
| | | 5 | | |
| | kenna + til | | |
| | arkaisk | | | have ondt | | | verke, ha vondt | | | verka, ha vondt | | | ha ont (neutralt) | | | hava ilt | | | sattua, koskea | | | ég kenni til í hnénu | | |
| | jeg har ondt i knæet | | | jeg har vondt i kneet | | | eg har vondt i kneet | | | jag har ont i knät | | | eg havi ilt í knænum | | | polveeni sattuu |
| | | kennir þú einhversstaðar til? | | |
| | har du ondt nogen steder? | | | har du vondt noe sted? | | | har du vondt nokon stad | | | har du ont någonstans? | | | hevur tú ilt nakrastaðni | | | koskeeko sinua johonkin? |
|
|
| | | 6 | | |
| | kenna + við | | |
| | kenna <sig> við <sveitina sína> | | |
| | tage navn efter <sin hjemstavn> | | | kalle <seg> opp etter <hjembygda> | | | kalla <seg> opp etter <heimbygda> | | | uppkalla <sig> efter <sin hembygd> | | | geva <sær> navn eftir <heimstaðnum> | | | ottaa <itselleen> nimi <synnyinpaikkansa> mukaan | | | kirkjan er kennd við Maríu mey | | |
| | kirken har navn efter jomfru Maria, kirken er opkaldt efter jomfru Maria | | | kirken er oppkalt etter jomfru Maria | | | kyrkja er kalla opp etter jomfru Maria | | | kyrkan är uppkallad efter jungfru Maria | | | kirkjan er uppkallað eftir Mariu moy | | | kirkko on saanut nimensä neitsyt Marian mukaan |
|
|
|
| | |
| | | <hér> kennir margra grasa | | |
| | <her> findes alverdens ting | | | <her> fins alt mulig | | | <her> finst alt mogleg | | | <här> finns allt möjligt | | | <her> er alt møguligt | | | <täällä> on paljon nähtävää | | | það kennir margra grasa á byggðasafninu | | |
| | lokalhistorisk museum har en rigt varieret samling | | | bygdemuseet har mye forskjellig å by på | | | bygdemuseet har mykje forskjellig å by på | | | det finns allt möjligt på hembygdsmuseet | | | kotiseutumuseosta löytyy kaikenlaista nähtävää | | |
| | bygdarsavnið er sera fjølbroytt |
|
|
|
|
|
|